Sesongen 2009 er i full gang

Etter en noe slapp vinter er sesongen nå i full gang. Steve Cooling er klargjort for nye eventyr, etter å ha tilbrakt vinteren i den hjemlige marinaen i Little Creek. Det har blitt noen få turer i vinter, men mye surt og kaldt vær har ikke gitt meg den rette motivasjon. Vi har faktisk hatt ned mot minus 7 og litt antydning til snø i fire timer.

Men nå kryper gradestokken opp mot de 30, vi har allerede hatt de første dypp i Bayen (18 grader). Har forresten oppfrisket gamle dykkerferdigheter ila vinteren og er nå sertifisert på nytt.

Steve Cooling har vært en tur på land og blitt bunnsmurt og polert. I tillegg måtte roret strammes opp, var litt vel slarkete etter turen over. Patenten imponerte ingen her borte og svarene fra forhandler hjemme var lite oppbyggelige. Ikke imponert. Men den er nå utbedret og funker bra.

Er i gang med å planlegge en liten tur til Bermuda i slutten av mai. Vil oppdatere bloggen med bilder og info etter hvert. Crewet vil bli internasjonalt US, NOR, SWE. Vi gleder oss.

Anne og jeg tok en rundtur i Chesapeake Bay (200nm) 4 dager i påsken. Mange indianske navn som vitner at noen eide dette landet tidligere. Jeg leser James Micheners “Chesapeake” om dagen, En skikkelig murstein, men interessant når stedene han beskriver er rett utenfor døren og kan oppleves.

Oppsummering

Turen er over, det har vært en fantastisk opplevelse. Det har tatt noen dager å lage oppsummeringen, men mye har skjedd ifm innflytting i nytt hus og etablering av et nytt hjem. Kanskje har det også vært vanskelig å innse at sommerens eventyr er over.

 

Først har jeg lyst til å takke Arve, Geir, Fredrik, Jørn og Tian for deltakelsen i prosjektet. De har alle vist et pågangsmot og –vilje langt ut over det vanlig. Alle har bidratt fullt og helt, med forskjellige forutsetninger mot et felles mål. Jeg håper alle føler det har vært verd innsatsen.

 

Det er også andre, noe mer skjult i kulissene, som fortjener en solid takk. Anne som skipsreder og tålmodig ektefelle, Theodor som kreativ webmaster, GIHV som støttende sjef og Hugo med Drytec som ga oss energi og næring. Lars hos Swang fortjener også en takk for ekstremt god service.

 

Mads i Frivind.no fortjener en spesiell takk, han brukte sin tid i en måned på daglig å gi oss verdifulle værmeldinger og gode seilingsanvisninger. Det manglet ikke på stormer og uvær som Mads med sin meteorologiske kunnskap og solide seilererfaring holdt oss unna.

 

Det har heller ikke manglet på de som visste bedre, ofte basert på annet enn fakta, som syntes prosjektet var håpløst. Takk til dere også, det skjerpet nok forberedelsene i planleggingsfasen og engasjementet i utførelsen.

 

Noen fakta:

 

Utseilt distanse:   4334,2 nm

 

Totalt antall døgn i sjøen:  26 ½         Under land: 14 ½

 

Maks vind:  Kast på 35 knop    Long Island Sound og Øst av Grønnland

Anslagsvis gjennomsnittlig vind: Oslo – Newfoundland 18-22 knop, Newfoundland – Norfolk 10-15knop

Døgn i tåke: 5

 

Antall motortimer:  408. Forbrukt ca 800 liter diesel

 

Lengste etappe: Island – Newfoundland 12 døgn

 

Suksessfaktorer:

Følgende forhold har vært sentrale for å gjennomføre seilasen foran tidskjema og uten uhell:

Besetning med solid engasjement, humør og stå-på vilje, 5 mann gir god (nødvendig?) utholdenhet.

Pålitelig vær-ruting fra Mads.

Seiltøy som har en kvalitet som er uovertruffen (dvs holdt oss tørre og varme, under alle forhold) (Musto HPX)

Porsjoner fra Drytec som muliggjør fleksibel matlaging under alle forhold med minimum innsats.

Steve Cooling jr ( Beneteau Oceanis 46) har fungert meget bra og uten nevneverdige problemer .

  

Nok en gang takk til alle, bloggen vil være der og vil gi informasjon om eventyr i mindre målestokk fra Chesapeake Bay og omegn.

 

Takk til alle som har deltatt med sine oppmuntringer.

 

Bilder

Her er bilder fra bading og New York;)

 

Rapport dag 41 26 juli

Vi ble møtt av et hangarskip på vei ut da vi svingte inn Chesapeake Bay tidlig i morges. Litt skuffet da det bare seilte videre. Vi ble imidlertid møtt av Nils Petter (Han som har jobben Vidar skal overta) som satt vakt i innseilingen. Han hadde ordnet både kaiplass og kaldt øl til oss. Han og kollega Trond utgjorde en svært engasjert og serviceminded velkomstkomite som fort fikk oss til å føle oss velkomne og bekreftet at vi hadde gjort riktig valg av destinasjon.

Etter en behørig markering av en flott atlaterhavskryssning med champagne og mange lovprisninger av besetningen,  overtok skipper sitt nye hus rett innenfor landgangsstranden og begynte forbredelsene for å møte kone, barn og flyttelass.

Oppfølging kommer, i tekst og bilder.

Rapport dag 40 25 juli

Seilasen fra New York startet i flott vær, men mye gammel sjø i mot gjorde starten litt røff. Utover natten har dønningene lagt seg og vi har hatt en rolig dag. Lite vind gjør det nødvendig å bruke motor. Vi regner med å fortøye i Norfolk klokken 1200 lokal tid i morgen.

Anne og Hans Thomas kommer med fly i morgen ettermiddag så timingen er god.

Det har vært flott vær 28 grader i sjøen og 30 i luften. Vi har hatt den store skilpaddedagen med mange store skilpadder som ligger i overflaten og soler seg, de dukker raskt under når vi kommer forbi. Det har også blitt litt tid til bading i ettermiddag, med haivakt. Det var ingen å se heldigvis.

Det skal bli godt å komme frem, vel 4000 nm på 40 dager har vært en flott opplevelse og stemmingen ombord er høy. En oppsummering kommer.

Ship o’hoi Vidar

Rapport dag 39 (24. juli)

Seilasen gjennom New York etterlater mange inntrykk. A seile 50m fra rushtrafikken på Manhatten, biler, fly, helikoptre, båter alt i en støyende maurtue var en selsom opplevelse. Det ble tatt mange bilder som vil bli lagt ut etter hvert. Været bedret seg utover dagen, vi valgte å fortsette sydover, det ser ut som vi får et par dager med greit vær. Forhåpentligvis er vi ved målet på lørdag.

Vidar

 

Rapport dag 38 (23. juli)

Vi måtte til New York for å få skikkelig drittvær. På seilasen gjennom Long Island Sound opplevde vi lyn og torden, bøttevis med regn og 35 knops vind. En i utgangspunktet tom kaffekopp i cockpit var full av regnvann ila 1o min. All løs elektronikk ble puttet i stekeovnen i tilfelle lynnedslag, det gikk heldigvis bra, hørselsvern var nødvendig i tordenskrallene.

Vi har hatt medstrøm og medvind, og har forflyttet oss 80 nm på 9 timer. Riktignok med bruk av motor da det var for risikabelt å bruke seil i de værste vindkastene, 0 til 35 knop på 2 sekunder.

Nå ligger vi på bøye i Oyster Bay, et av seilmekkaene i New York, håper været bedrer seg slik at seilasen gjennom New York blir den opplevelsen det var tenkt å være. Det ser ut som vi runder 4000 nm siden Oslo i morgen. Kansje feires det med lunch på Manhatten, hvem vet?

I nabolaget ser ingen hus ut til å være under 1000 kvm og flaggspillene (ikke bare stang her nei)på minst 100 fot. Det oser av velstand. En fattig trøst at de har fluer som stikker.

Håper bøyen ligger på samme stedet når vi våkner.

Vidar

Rapport dag 37 (22. juli)

Christobal passerte på trygg avstand ila formiddagen og ga oss slør og lens videre sv-over. Vi er på vei inn Long Island Sound på vei mot New York, seiler gjennom New York på torsdag og håper da på greie forhold den siste biten mot Norfolk. Været har vært godt i dag med stort sett blå himmel, noe dis og vel 30 grader i luft og 28 i sjøen. Vi klager ikke. Ikke minst synes gutta det er greit med mobil dekning.

Vidar

 

Nytt album under bilder.

21. juli

Rapport dag 36 (21. juli)

Etter en avslappende frihelg i Plymouth fortsetter seilasen mot Norfolk. Det er mye urolig vær på øst-kysten om dagen (typisk sommervær), og en ny tropisk storm er på vei nordover, denne gangen Christobal. Det betyr at vi har tatt en relativt slow start bare 33 nm (gjennom Cape Cod kanalen), og funnet oss en god havn i et skogholt, foreløpig ser det ut til at stormen passerer på god avstand i morgen. Det urolige været gir oss mye motvind slik at vi sannsynligvis tar turen om New York for å få roligere vindforhold. Det betyr også at vi sannsynligvis ikke kommer frem til Norfolk før over helgen.

Forøvrig deilig med noen dager i Plymouth, koselig liten by hvor en sten gravert 1620 er en av turistattraksjonene. Dette som markering av pilgrimene som gikk i land. Det var varmt, 35-38 grader, da er det godt å være i nærheten av sjøen. Amerikanske marinaer preges mer av aggregater og hjelpemotorer, fremfor skrik og skrål vi finner hjemme. Forøvrig benyttet deler av besetningen langfri til å dra til Boston for å besøke kamerater. Geir avsluttet turen med Steve Cooling og er i skrivende stund vel hjemme. Det var godt å ha ham ombord. Tusen takk Geir.

Vidar